Mannen som vekket Swartland.

 I et støvete hjørne av Sør-Afrika som lenge leverte druer til samvirkelag og brennevinsproduksjon, lager Eben Sadie i dag noen av verdens mest ettertraktede viner. Historien om The Sadie Family Wines handler om gamle vinstokker, tørt jordbruk og en sta overbevisning om at stedet alltid er viktigere enn vinmakeren. 

Fra bølgene til Paardeberg 

Kjører du en times tid nordover fra Cape Town, forlater du etter hvert de velfriserte vingårdene i Stellenbosch og Paarl og ruller inn i et helt annet landskap. Swartland er hvetebølger, lave åser og nådeløs sommersol. Midt i det hele reiser Paardeberg seg, en granittkolle der knudrete, ustøttede buskvinstokker har klort seg fast i sanden i generasjoner – uten kunstig vanning, ofte uten at noen brydde seg nevneverdig om dem. Det var her Eben Sadie så noe nesten ingen andre så. Sadie er utdannet ved Elsenburg landbrukshøyskole utenfor Stellenbosch og la grunnlaget for sin egen stil gjennom innhøstinger i Tyskland, Østerrike, Italia, Frankrike, Oregon og California. Da han kom hjem på slutten av 1990- tallet, ble han kjellermester hos Charles Back på Spice Route i Swartland. Der fikk han lage de to første årgangene av sin egen vin i Backs kjeller, før han i 1999 etablerte The Sadie Family Wines – med noen få titalls fat, minimal kapital og en surfers ro i møte med risiko. Den lidenskapen har han for øvrig beholdt: Sadie er nesten like kjent for surfebrettet som for pipetten. Swartland var på den tiden ansett som råvareleverandør, ikke adresse for fine viner. Druene fra de gamle tørrlandsmarkene gikk for en billig penge til samvirkelagene. Men nettopp de gamle, lavtytende stokkene – chenin blanc, cinsault, grenache og syrah plantet i granitt, skifer og jernholdig leire – bar på en konsentrasjon og et uttrykk Sadie mente kunne måle seg med hva som helst i verden. Tiden har gitt ham rett, med ettertrykk. 

Columella – flaggskipet 

Den første årgangen av Columella kom i 2000: et lite knippe fat, rundt fem tusen flasker, laget i lånt kjeller. I dag regnes vinen gjennomgående som en av Sør-Afrikas aller beste – mange vil si den beste – og den omsettes og samles på over hele verden. Columella er en rødvin bygget rundt syrah, supplert med middelhavsdruer som mourvèdre, grenache, cinsault, carignan og tinta barocca, høstet fra en rekke gamle vinmarker spredt rundt i Swartland. Filosofien er mer Rhônedalen enn Bordeaux: helklasegjæring med naturlig gjær, lange, rolige uttrekk og modning i store, brukte eikefat – ny eik har ingen plass her. Resultatet er en vin som kombinerer sørafrikansk sol med en nesten nordlig finesse: mørke bær, fynbos-krydder, blodappelsin og en fast, mineralsk ryggrad som tåler tiår i kjelleren. Navnet er typisk for Sadies romantisk-jordnære legning. Lucius Junius Moderatus Columella var en romersk forfatter fra det første århundret, hvis verk De Re Rustica er antikkens grundigste håndbok i vindyrking. Sadie fant navnet til sin andre vin samme sted: Palladius var Columellas etterfølger blant Romas landbruksskribenter. To tusen år gammel agronomi som dåpsattest – det sier noe om ambisjonsnivået. 

Palladius – hvitvinen som ikke ligner noe annet 

Palladius debuterte i 2002 med beskjedne syv fat, og har siden vokst til å bli en av verdens mest særpregede hvitviner. Der Columella er en studie i rødvinens eleganse, er Palladius et lappeteppe av Swartlands hvite arv: en blend av flere druesorter fra sytten ulike vinmarker, med gammel buskplantet chenin blanc som ryggrad, flankert av blant annet grenache blanc, clairette, verdelho, sémillon, palomino og viognier. Vinifikasjonen er like utradisjonell som sammensetningen. Druene gjæres langsomt i betongegg og leiramforaer før vinen settes sammen og hviler videre på store, gamle fat – en prosess som samlet tar rundt to år før flasking. Resultatet er en hvitvin med uvanlig tekstur og dybde: moden frukt, honning og urter over en kjølig, salt mineralitet, med en lagringsevne få hvitviner kan vise til. 

Revolusjonen 

Sadie var ikke alene lenge. Utover 2000-tallet trakk en gjeng likesinnede vinmakere – blant dem Adi Badenhorst og ekteparet Mullineux – i samme retning, og i 2010 fikk bevegelsen navn: The Swartland Revolution, en årlig festival som gjorde den støvete hveteregionen til det heteste navnet i sørafrikansk vin. Prinsippene var felles: tørrlandsdyrking, gamle stokker, naturlig gjæring, minimal inngripen og store, nøytrale fat i stedet for ny eik. Anerkjennelsen har fulgt etter. I 2017 ble Eben Sadie tildelt Winemakers' Winemaker Award, prisen som deles ut av Institute of Masters of Wine og drinks business, og som kårer verdens fremste vinmaker – valgt av kollegene selv. Han er den første afrikanske vinmakeren som har mottatt den. Sadie har dessuten satt spor utenfor Sør-Afrika: han var med på å grunnlegge det anerkjente Priorat-prosjektet Terroir al Limit i Spania.