Brie

Fellesbetegnelse for en type kumelksost med hvitmuggskorpe (Penicillium Candidum) fra Île-de-France og Seine-et-Marne det vil si området rundt Paris og øst. Hovedområdet for tilvirkning av Brie er rundt byene Meaux og Melun. Modnet i minst fire uker. Brie har lang historie og har hatt fordelen av å ligge nær Paris, slik at det fra gammelt av var et marked for ostene. Brie er kjent i skriftlige kilder fra år 774 etter vår tidsregning. Det finns mange oster som kalles Brie, men slett ikke alle tilvirkes i det riktige området. Nedenfor har jeg tatt med noen som er verd å smake, alle ystet av rå melk. De er alle ekte Brie, men bare to beskyttet opprinnelsesbetegnelse AOP; nemlig Brie de Meaux og Brie de Melun.

Brie de Meaux

Den mest kjente av Brie-ostene, og også mest utbredde og kommersielle med en årlig produksjon på ca. 6 000 tonn. Har utgangspunkt i byen Meaux, men kan tilvirkes i et ganske stort område som omfatter Seine-et-Marne i tillegg til deler av Yonne, Aube, Marne, Meuse, og Haute-Marne. Brie de Meaux har en ganske kort syrningsperiode før løype tilsettes. Brie de Meaux er en stor ost med diameter på 36 til 37 cm og høyde på rett nok beskjedne 3 til 3,5 cm. En hel ost veier mellom 2,5 og 3,2 kilo. Ostemassen deles nesten ikke opp og den får renne naturlig av seg. Tørrsaltes. Modnes fire til åtte uker. Osten har beskyttet opprinnelsesbetegnelse, AOP, noe den har hatt siden 2009, AOC siden 1980. Osten er alminnelig tilgjengelig i Norge, også på supermarkeder. Mer om Brie de Meaux og historien på denne videoen.
Å drikke til: En ganske raus ost når det gjelder drikke. Røde burgundere, men også østside-Bordeaux, dvs. Merlotbaserte røde viner eller Morgon fra Beaujolais. Røde burgundere eller hvite for den saks skyld. For ikke å snakke om Champagne, det er tross alt naboen. Lær mer om Brie de Meaux her.

Brie de Melun

Brie de Melun er den andre osten med AOP-beskyttelse, noe den også har hatt siden 2009 (AOC siden 1980). Tilvirkes i Melun og et område øst og nordøst for byen, inkludert Meaux. Brie de Melun har en lang syrningstid, 18 timer før løype tilsettes og melkeproteinene koagulerer. Osten er markant men balansert. Diameteren er fra 27 til 28 cm. Vekten er mellom 1,5 og 1,8 kilo. Osten modnes fra 4 til 12 uker før salg. Osten har muggskorpe med rødbrune flekker. Dess flere rødbrune flekker dess lenger har osten vært lagret. Se også denne videoen.
Å drikke til: Rødt eller hvitt fra Burgund, eller en fyldig champagne.

Brie de Nangis

En ekte Brie opprinnelig fra byen Nangis, sørøst for Paris. Der ble den ystet på mange små meierier og gårdsmeierier og i all hovedsak solgt lokalt. Ble etter hvert utkonkurrert av Brie de Melun og forsvant fra markedet. Nå tilbake i opprinnelig form, men ikke fra Nangis. Kraftigere enn både Brie de Meaux og Brie de Melun. Duften går i retning av sopp og skogsbunn, men også melk mens smaken er mot det animalske (litt fjøs), uten at den er veldig kraftig. En god og markant ost.
Å drikke til: Her har du mye rødt å velge mellom. Burgund av beste sort og Bordeaux, samt det nordlige Rhône (St Joseph) eller Vacqueyras lenger sør.

Brie le Fougerus

Lett gjenkjennelig på grunn av at den er dekorert med et bregneblad. En håndverksost som i sin spede begynnelse var en gårdsost. Har vært ystet som håndverksost siden begynnelsen av 1900-tallet. En del høyere enn andre Brie-oster, og mindre i omkrets med sine 16 cm. Modnes i fire uker. Veier bare 650 gram, så det går an å kjøpe med seg en hel ost. Det hender den er tilgjengelig i Norge. Fougerus er en vri på ordet fougère som betyr bregne på fransk
Å drikke til: Her kan du velge bredt på den røde siden; både Bordeaux, Burgund og Rhône uten at du skal velge de heftigste variantene.

Brie fermier

Som navnet tilsier er dette en gårdsost. Aldri sett i Norge, men jeg har kjøpt den i Frankrike. Kraftig og animalsk på smak (fjøs altså), så du skal ha prøvt deg på noen av de andre først. Temmelig vid i størrelsen og tynn, bare rundt 2 cm.
Å drikke til: Rødt til denne. Bordeaux, Burgund og Hermitage. La vinene være modne.

Brie de Coulommiers

Også betegnet som alle briers mor. Håndverksost; se etter artisanal. Den er best før den er helt moden, mens den fremdeles har en hvit og fast kjerne. En viss sødme i smaken og duft av sopp og skogsbunn.
Å drikke til: Røde østside-Bordeaux, dvs. Merlotbaserte røde viner, lett og fruktige viner så som Beaujolais, en kommune-Syrah, røde burgundere, eller dersom du ønsker å drikke en hvitvin prøv en halvtørr Sauvignon blanc eller aller helst Riesling for ikke å snakke om naboen Champagne.

Brie de Favières

En lokal brie som har navn etter kommunen den kommer fra. Ligger i det opprinnelige kjerneområdet for brie like øst for Paris, midt mellom byene Meaux og Melun. Gårdsost fra gården Ferme des 30 Arpents. De begynte å yste den i 2007 fordi de syntes Brie de Meaux ble for stor og uhåndterlig. Derfor bruker de like former som for Brie de Melun som er mindre. En hel ost veier ca 1,5 kilo. Kremete konsistens som lett kan flyte ut. Best med litt fast kjerne. Smaken er rik og balansert med blir mer rustikk med alderen. Modnes to måneder. Du må nok til Frankrike for å få tak i denne.

Brie de Montereau

En lokal brie fra området rundt byen Montereau. Størrelsen er lik Coulommiers, mens smaken er mer å linje med Brie de Melun. En hel ost veier ca 1,1 kilo. Modnes mellom fire og åtte uker. En ost med karakter, så den er ikke av de mildeste.

Brie Noir

For deg som er spesielt interessert. Dette er en Brie som modnes i ca åtte måneder. Den er brun i fargen og ganske hard. Skarp. Ikke en ost du spiser på vanlig måte. De som elsker Brie Noir dypper den i café au lait til frokost.
Å drikke til: Dyppes i café au lait.

Brie de Provins

En ganske sjelden ost som du nok må til Frankrike for å få tak i. Håndverksost som modnes i fire til fem uker. I Frankrike spises de fleste Brie-oster forholdsvis unge, mens denne er best moden. En stor ost, 27 cm i diameter og fire cm høy.
Å drikke til: Bordeaux, Burgund eller Côte du Rhône.

Camembert

En kumelksost fra Normandie, men siden navnet ikke er beskyttet, kan det benyttes av hvem som helst. I resten av verden uttrykk for en viss type ost, dvs. i camembertstil. Det er så vidt jeg vet bare to fermier-produsenter igjen i Normandie som yster Camembert, det er imidlertid flere mindre og litt større meieri som yster ekte Camembert. En Camembert som kommer fra Normandie modnes i ca fire uker. Dekket med hvit spiselig mugg (Penicillium Camemberti) med lysebrune striper samt melkesopp som gir overflaten et matt preg. La deg ikke distrahere av det, betyr på ingen måte at osten er for gammel, det er slik det skal være. Er muggskorpen kritthvit så er det gjerne en kommersiell industriost. Kremet og smøraktig konsistens, gulaktig ostemasse som gir etter for lett trykk. Uttalt soppsmak. AOC Camembert, siden 1983, senere AOP skal ystes av rå kumelk og bære betegnelsen Camembert de Normandie. Melken må komme fra spesifiserte områder i Normandie og minst 50 % må være fra Normande-kyr. Det finnes et vell av industrivarianter, mange har betegnelsen "Fabrique en Normandie". Da er den produsert i Normandie, men melken kan komme fra hvor som helst i Frankrike. Pasteurisert. Reglene er for Camembert er foreslått endret, til stor ståhei fra mange miljøer, som mener "osten" vil bli ødelagt, dette førte også til at forslaget ble nedstemt. Se også denne VIDEOEN.
Å drikke til: Champagne på den hvite siden. Jeg synes dette er en typisk rødvinsost. Beaujolais, gjerne et av cru-områdene. Men også en rød Burgunder eller Châteauneuf-du-Pape på den litt kraftigere siden. Hvis du gjerne vil være veldig alternativ så prøv tørr cider uten kullsyre (hvis man får det i Norge) eller Calvados. Hvitt, annet enn champagne; Burgund.

Andre

Le Bouchon d'Armance

En liten sylinderformet ost fra l'Aude i Champagne-Ardenne og av rå kumelk. Skorpen er hvitmugg. Osten modnes i minimum to uker. Formet som en sylinder. En ost i Chaorce-stil, selv om formen er slankere og slik sett minner om Charollais. Konsistensen er fast og litt kompakt, men smelter i munnen. En litt skarp smak.
Å drikke til: Her hadde jeg gått for Champagne, gjerne en litt rund en.

Brillat-Savarin

Dette er en såkalt "triple cream" myk hvitmuggost som for så vidt kan tilvirkes hvor som helst i Frankrike, men kommer som oftest fra Brie-land eller Normandie. De langt fleste er pasteurisert, men det er slett ikke uvanlig at den tilvirkes av rå melk også. Det er i hvert fall to meierier gjør det; Fromagerie de Juchy og Fromagerie Rouzaire som begge ligger i Seine-et-Marne.  Kumelksost dettte da. Melken blir som oftest separert for så å få tilsatt fløte. Dette for å holde en stabil fettprosent, siden fettinnholdet i melken gjerne varierer i løpet av året. Brillat-Savarin er en ost som er veldig rik og blir gjerne omtalt som ostenes svar på gåselever. Ikke lett tilgjengelig her til lands i rå utgave, men den pasteuriserte finner du nesten over alt.
Å drikke til: En rik Champagne for en rik ost. Om du vil drikke billigere, men fremdeles velpassende; Crémant de Bourgogne.

Chaource

Kumelksost fra spesifikke kommuner i departementene Aube og Yonne. AOP siden 1970. I følge AOP-reglene kan den tilvirkes av både rå, termisert og pasteurisert helfet melk. Laget som små minisylindere modnet i to til fire uker, men finnes også i en større variant opp til 700 gram. Skorpen er av hvit blomstrete skorpe mens osten er blekgul  når den er ung, mer kremfarget når den er moden. Da har den også en fin nøtte- og saltsmak. Kan ligne litt på Camembert, men er mer kremete. Alltid en noe hvitere og fast kjerne siden formen gjør at osten ikke modnes helt gjennom. En veldig tradisjonsrik ost som visstnok stammer fra 1600-tallet. Fire meierier tilvirker osten, samt to gårdsmeierier. 65 gårder leverer melken.
Å drikke til: Ikke noe problem å følge den gylne regelen om å drikke lokalt. Champagne. Alternativt vil Crémant også fungere flott. På den stille siden prøv Chablis.

Coulommiers

Ikke samme osten som Brie de Coulommiers. Mindre og høyere og kan være både en håndverksost av rå melk, samt en pasteurisert industrivariant. 12 - 15 cm vid og 3 - 4 cm høy, så den er mer lubben enn Brie de Coulommiers. De ostene som ystes av rå melk modnes i åtte uker, mens industrivariantene modnes gjerne bare i fire uker.
Å drikke til: Drikken er som for Brie. Rødt og gjerne fra både Bordeaux og Burgund. Kommer litt an på hva du foretrekker. Champagne.

Coup de Corne

En trekantet ost med et hull rett gjennom. Rå kumelk. Camembert-stil. Myk og rennende. Hvitmuggskorpe iblandet aske. Osten kommer fra området Lauragais i det sørvestlige Frankrike. Fin kremete konsistens som smelter i munnen. God melkesmak, men også dette stinget som ofte er i hvitmuggoster av rå melk. Kan vel minne om fjøs. En veldig god ost synes jeg. Ikke foreløpig sett i Norge.
Å drikke til: En lett rødvin, for eksempel Beaujolais Village eller en Bourgueil. Alternativt en frisk rosévin.

Neufchâtel

Kumelksost av rå melk fra Pay de Bray i det nordlige Normandie. Kalles også Cœur de Neufchâtel når den er formet som et hjerte. Den kan imidlertid komme i andre former også. Myk hvitmuggost, kanskje ikke Normandies mest kjente, men en av de eldste. AOP-status siden 1969. Myk og jevn konsistens med god melkesmak og skogsbunn/sopp samt moderat salt.
Å drikke til: Dette er jo en flott Valentine-ost og da synes jeg du skal nyte en Champagne til. Ellers i året kan du hente litt inspirasjon fra Brie litt lenger oppe på denne siden.

Enda andre myke oster

Disse ostene kan ha litt varierende type skorpe.

KU

Saint Félicien

Saint Félicien er en rå eller pasteurisert kumelksost i hovedsak fra det sørøstlige Frankrike, nærmere bestemt Rhône-Alpes, selv om den kan tilvirkes andre steder også. Opprinnelig ystet av geitmelk. Ligner veldig på Saint-Marcellin, men er noe mildere og fetere. Oppfunnet rundt 1950 i Lyon, men produseres nå oppe i fjellene. Som Saint-Marcellin er det en porsjonsost. Ca 150 g. Modnes fra to til seks uker og utvikler en blekgul myk og absolutt spiselig naturlig skorpe som er preget av melkesopp.
Å drikke til: En hvit fra Savoie.

Saint-Marcellin IPG

Enda en rå eller pasteurisert kumelksost fra området Isère i Rhône-Alpes-regionen i det sør-østlige Frankrike. I utgangspunktet en geitost med historie tilbake til 1500-tallet, men mangel på geitemelk førte til at den ble en blandingsost og senere en ren kumelksost. Dette er en veldig tradisjonell fermier-ost (gårdsost) som blir modnet fra to til seks uker før salg. Liten og rund med elfenbensfarget naturlig skorpe av melkesopp. Kremet, med robust, nøtteaktig, fruktig og syrlig smak spesielt når den er fullmoden. Den løper lett fra deg, ingen grunn til lang temperering. Se ellers denne VIDEOEN
Å drikke til: Se etter en hvitvin fra nettopp Isère, klassifisert som Savoie, eller en god (Puligny-)Montrachet.

SAU

Le Castillon

En liten crottinformet sauemelksost, liten puck med andre ord, fra St Martin de Castillon i Luberon, Provence. Gårdsost med naturlig skorpe. Kremost, det vil si den er i all hovedsak syrnet, men ystemelken får tilsatt litt løpe på slutten for å hjelpe til med koaguleringen. I utgangspunktet en fersk ost som er veldig delikat i smaken. Den tåler imidlertid godt en par måneders modning. Blir bare rundere og fyldigere og mister noe av syren. Ikke noe tegn til skarphet.
Å drikke til: Tørr, frisk hvit provencevin eller tilsvarende rosé.

Le Saulzais

Noe så sjeldent som en saumelksost fra Berry-provinsen i Loire. Det er et typisk område for geit, men unntak finnes altså. Rund og formet som en stor puck. Noe muggskorpe, men ellers preget av melkesopp. Naturfarget, mens selve osten er hvit. Modnes i minimum tre uker og får strødd litt salt på skorpen for å hjelpe på modningen. Ganske kompakt i konsistensen, litt smuldrete, men smelter på tungen. Lett syrlig i smaken. En gårdsost, for den tilvirkes kun på én gård, som heter SCEA Le Brebis du Berry - Les Bruyères og ligger i Saulzais Le Potier, en kort times vei sør for Bourges.
Å drikke til: Sancerre. Gjerne litt opp i kvalitet og moden.

Lingot Saint Nicolas

Fra det gresk-ortodokse klosteret Saint Nicolas i Hérault i sydvest-Frankrike. En fantastisk ost formet som en liten murstein. Lingot betyr vel barre på norsk. Skrukkete skorpe som har farge som Devon-fløte om du er familiær med det. Kanskje enklere å si blekgul. Flott konsistens, selve osten er hvit med en snøhvit litt fastere kjerne som så ofte med disse forholdsvis ferske ostene. En flott, men mild sauesmak og veldig klar ettersmak av timian på grunn av tilsetting av timianaroma i ystemelken. Denne osten ble tidligere ystet av geitemelk, men fra inneværende sesong (2016) ystes den av sauemelk. Ikke noe dårlig erstatning det.
Å drikke til: Sauvignon blanc.

Perail

En myk og svært delikat sauemelksost, formet som en flat kake og veier 100 til 120 gram. Osten er fra området Aveyron, hvor de også leverer melk til ysting av Roquefort. Osten er enten en gårdsost, eller fra håndverksysteri. Skorpen er typisk melkesopp, med noe tilløp til hvitmugg. Tidvis tilgjengelig i Norge. Se også denne VIDEOEN.
Å drikke til: Hvit St. Chinian fra Languedoc.

Lou Rocaillou

En liten, myk, nesten rennende upasteurisert sauemelksost fra Hures-la-Parade i departementet Lozère i Occitanie (tidligere Languedoc-Roussillon). Modnes to uker. Mild og flott, med fin syrlighet, men utvikler litt mer sting om du lar den ligge litt. Myk, spiselig skorpe med tilløp til hvitmugg.
Å drikke til: En tørr hvit fra Languedoc-Roussillon.

Pavé de Cocagne

Også kjent som Lingot de Cocagne. Gårdsost av rå sauemelk fra Tarn-området, dvs. rett nordøst for Toulouse i regionen Occitanie, sør i Frankrike. Formet som en liten barre (rektangulær). Veldig myk og rennende, men med en litt faster kjerne. Skorpen er matt og lys gul. Ikke muggvekst, men noe melkesopp. Osten er off-white, mens den noe fastere kjernene er hvit. Smaken er mild og fin med en touch av melk, samt litt animalske toner (fjøs), om du kjenner godt etter.
Å drikke til: Vi drar til Rhône-dalen og klinker til med en Condrieu.