António Maçanita – portugiseren som vinifiserer hele landet

Få portugisiske vinmakere har satt sitt avtrykk på så mange regioner samtidig som António Maçanita. Mens de fleste produsenter dyrker dybde i én appellasjon, har Maçanita bygget en karriere på bredde – med egne prosjekter i Alentejo, Douro, på Asorene og på Madeira/Porto Santo. Det som binder dem sammen er ikke en bestemt drueart eller stil, men en metode: oppsøke glemte, lavstatus-vinmarker og tradisjonelle teknikker, og la dem tale for seg selv.

Bakgrunn og filosofi

Maçanita er født i 1979 av en far fra Asorene og en mor fra Alentejo, og denne dobbeltheten har formet hele karrieren hans. Etter en periode på Château Lynch-Bages i Bordeaux startet han i 2004 sitt første prosjekt, Fitapreta i Alentejo, sammen med David Booth. Siden har han bygget opp et nettverk av egne vinhus i fire regioner, i tillegg til konsulentvirksomhet for en rekke andre produsenter. Den røde tråden er en interesse for druer og vinmarker som historisk har vært ansett som mindreverdige – og en vilje til å bevise det motsatte.

Douro: søsken-prosjektet og «Letra F»

I Douro driver Maçanita vingården sammen med søsteren Joana, under merket Maçanita Vinhos, grunnlagt i 2011. Mens de klassiske Douro-vinene – Maçanita Tinto/Branco og Reserva-serien – viser regionens fulle bredde, er det «Unique Varieties» og særlig «Letra F»-serien som er mest kjennetegnende for prosjektet. Navnet viser til det gamle klassifiseringssystemet for Douro-vinmarker, der «Letra A» betegnet de beste, varmeste tomtene for portvinproduksjon, mens «Letra F» var de minst ettertraktede – ofte høytliggende parseller i overgangen mellom skifer og granitt. Søsknene kjøpte opp gamle, nesten 150 år gamle blandede vinmarker i Carlão-området nettopp i denne kategorien, og lager i dag spennende, friske og mindre kraftfulle viner derfra.

Andre nøkkelviner fra prosjektet er den rene Touriga Nacional fra henholdsvis Cima Corgo og Letra A – samme drue, ulik høyde og uttrykk – samt en oksidativt stilt Malvasia Fina som er Antónios personlige signatur, og en 100 % Sousão som viser frem en drue normalt brukt til portvin i en tørr, frisk tapning.

Madeira og Porto Santo: gjenoppdagelsen av Listrão og Caracol

Maçanitas nyeste prosjekt oppstod under pandemien, da han var fanget på Porto Santo og restauratørvennen Nuno Faria utfordret ham til å lage vin der. Resultatet ble Companhia de Vinhos dos Profetas e Villões, lansert i 2021 – navnet spiller på det gamle kallenavnet madeirenserne og porto-santanerne har på hverandre. Siden vinproduksjon ikke er tillatt på selve Porto Santo, fraktes druene med båt til Madeira for vinifisering.

Her står de nesten glemte lokale druene Listrão (samme drue som Listán Blanco på Kanariøyene og Palomino Fino i Jerez) og Caracol i sentrum.  Sistnevnte genetisk svært nært beslektet med Listrão. Sentrale viner inkluderer Listrão dos Profetas og Caracol dos Profetas fra opptil 80 år gamle, lavtbundne vinmarker i kalkholdig sandjord, samt Vinho da Corda dos Profetas, en historisk Madeira-stil laget av spesielt modne druer og høyt alkoholnivå, en metode som ble brukt før fortifisering var allment tilgjengelig. På selve Madeira lager prosjektet under navnet «dos Villões» viner av den lokale Tinta Negra, blant annet en egen tapning fra Vale de São Vicente.

Asorene: vulkansk salinitet fra Pico

Azores Wine Company, grunnlagt i 2014 sammen med Filipe Rocha og Paulo Machado, var Maçanitas inngangsport til farens hjemøy. Prosjektet bygger på restaurering av gamle, muromkransede vinmarker («currais») på vulkansk jord på Pico, opptil 580 meter over havet og bare noen hundre meter fra Atlanterhavet. Her dyrkes i hovedsak Arinto dos Açores (også kjent som Sercial), Verdelho og den nesten utdødde Terrantez do Pico, som Maçanita begynte å redde allerede i 2010,  noe som i praksis var forløperen til hele øyprosjektet.

Det mest kjente uttrykket er Vinha Centenária, en hvitvin fra en 100–120 år gammel vinmark bare 560 meter fra havet, dominert av Arinto dos Açores med innslag av Verdelho, Boal og Alicante Branco. Den salte, mineralske karakteren, ofte beskrevet som nærmest jodholdig, har gjort den til en av Portugals mest omtalte naturvinaktige hvitviner, og den ble kåret til en av landets beste viner av Revista de Vinhos i 2018.

Alentejo: talha-vinene – Portugals svar på kvevri

Fitapreta, Maçanitas første og fortsatt sentrale prosjekt, produserer både konvensjonelle Alentejo-viner – som den anerkjente Preta (i dag «Preta Cuvée David Booth») og Tinto de Castelão, samt en egen serie laget i talha: store, nedgravde eller frittstående leirkar i romersk/lusitansk tradisjon, konseptuelt beslektet med georgisk kvevri, om enn med en noe annen historikk og teknikk.

Flaggskipet er Branco de Talha, Portugals første kommersielt tappede amfora-hvitvin, laget på en blanding av Roupeiro, Trincadeira-das-Pratas, Alicante Branco og Fernão Pires fra vinmarker plantet 1979–1989, en såkalt "field blend". Druene presses uten avstilking, mosten hviler 6–12 timer, og kun den andre pressingen går i de gamle talha-karene, forseglet på tradisjonelt vis med en blanding av furuharpiks og bivoks. Resultatet er en hvitvin med en jordnær, nesten mineralsk-kjemisk understrøm under fruktigheten, og som ifølge Maçanita selv lagrer uvanlig godt. En flaske fra 2010-årgangen skal ifølge anmeldere ha utviklet en nesten sherrylignende rikdom. I tillegg til hvitvin lager Fitapreta også en mindre mengde rød talha-vin, men det er den hvite som har definert prosjektet og inspirert flere andre Alentejo-produsenter, blant dem Esporão og José Maria da Fonseca, til å gjenoppta talha-tradisjonen.

Et samlet bilde

Det som gjør António Maçanita interessant, er ikke nødvendigvis enkeltvinene, men summen: en vinmaker som insisterer på at Portugals «dårligste» vinmarker, mest glemte druer og eldste teknikker fortjener like mye oppmerksomhet som landets mest prestisjefylte appellasjoner. Fra Douros «Letra F»-skråninger via Porto Santos sandjord og Picos vulkanske murparseller til Alentejos leirkar tegner han et kart over et Portugal som strekker seg langt utover Douro og Vinho Verde, og som stadig har flere historier å fortelle.

Noen av hans viner tilgjengelig i Norge

Her er noen viner fra hans portefølje som er å få hos Vinmonopolet akkurat nå. Det er mange flere, men har fokusert på hvite siden det tross alt er sommer ute.

Hverdagsskiktet (under/rundt 250 kr)

Midtsjiktet (300–450 kr)

Toppsjiktet – for kjelleren

Rødvin